Utover de tradis­jonelle behan­dling­som­råder innen hudfaget gjøres her også aller­gi­vaksi­nasjon, infer­til­itet­sutred­ning  av menn, ionto­forese behan­dling mot økt hånd– eller fotsvette og litt på siden av faget tilbyr vi dagslys­be­han­dling. Huden er menneskets største organ og signaliserer til omverden. Den sier noe om helse, opprinnelse og gener. Sykdom på huden blir lett veldig synlig. For mange blir det et sosialt problem.

251-atopi_400x200px

Atopisk eksem

Atopisk eksem rammer ca 15% av alle barn i Norge og kan komplisere hverdagen for pasienten og familien rundt. Den opptrer gjerne i spebarnsalder og vedvarer til 3-5 års alder. Noen har det livet ut eller det kommer tilbake som håndeksem i voksen alder.
Svært god informasjon å hente på eksemskolen om du går inn her

Vi behandler årlig mange, både voksne og barn med eksem. Som et tilbud til foreldre til barn med atopisk eksem arrangerer vi samtalegrupper.

Her samles interresserte foreldre uten barna en kveld. Det er først et foredrag om eksem og behandling og etterpå er det rikelig tid til å snakke sammen og spørre våre erfarne ansatte om råd.

Atopisk eksem er ikke et resultat av allergi men en følge av medfødt atopisk sykdom. I noen tilfeller kan allergier være delårsak til forverring av et eksem.  Atopisk sykdom gir økte muligheter for allergier, astma og eksem.

Pasienter som er henvist til oss får litt ulik type behandling. Noen trenger en allergitest (prikktest) for å  se om det  f eks er spesielle matvarer de bør holde seg unna. Mange foreldre er svært flinke og oppservante og har allerede en anelse om hva som kan slå ut på en test. En prikktest er på ingen måte en fasit. Den fanger opp ca 60-70 % av allergiene og brukes derfor kun som en pekepinn. Ser man at barnet blir værre av eksemet når det får f eks melk kan man likevel få en negativ test. Stol derfor på observasjoner.

Behandling er ofte smøring av fuktighetskrem og kortisonkrem i samråd med hudlege. Riktig smøreteknikk er svært viktig!  Noen egner seg også godt for lysbehandling hvor man må komme et par ganger i uken og stå i en lysboks for å påvirke eksemet f eks gjennom vinteren. Dette kan være en mulighet for dem som bor i nærheten eller som har mulighet til å transportere barna.

Du finner informasjon om psoriasis og eksemforbundet her og om Norges astma og allergiforbund her

Psoriasis dr funk

Psoriasis

Psoriasis rammer ca 2-3 % av befolkningen og er en kronisk og ofte arvelig sykdom.  Den kan opptre for første gang  i voksen alder og utløses f eks av stress/psykiske faktorer, legemidler, mekanisk påvirkning, infeksjoner og bruk av tobakk og alkohol. Barn og ungdom kan også ha psoriasis.

Psoriasis kan være alt fra et par små flekker f eks på albuene til å dekke store hudflater med tykt plaque. Den kan sitte bare i hodebunnen, bare på negler eller kun i håndflater og fotsåler (PPP).

Sistnevnte rammer nesten utelukkende røykere. Sykdommen kan også sitte i leddene og kalles da psoriasis artritt.

Behandling er svært forskjellig etter alvorlighetsgrad og egen opplevelse av sykdommen. Psoriasis smitter ikke men kan oppleves som sosialt begrensende pga sitt utseende, flassing og av og til lukt.

Vanligste behandling er smøring med kortisonkremer, fuktighetskremer og evt lysbehandling. I noen tilfeller hvor dette ikke er nok må det medikamentell behandling til. Her finnes flere muligheter.

Det er viktig å vite at psoriasis er en sykdom man ikke kan kurere, den kan bare holdes i sjakk med behandling. Likevel opplever noen at sykdommen forsvinner helt eller opptrer i perioder.
Se også psoriasis og eksemforbundets hjemmeside

Acne dr funk

Acne

Man regner med at så mange som 80% av befolkningen plages med acne i en periode av livet. Problemet starter ofte i puberteten og varer i noen år og sitter som regel i ansikt, bryst og rygg og også hos noen i hodebunnen.

Hvorfor får noen acne?

Acne kan være arvelig og oppstår i fet hud. Det er mannlige hormoner som er ansvarlig for fett og talg-produksjon.

I den fete huden trives bakterier  (Corynnebakterium acne) og sopp (Pityrosporum ovale)  og fører til talgkjertelbetennelser og inflammasjon som gir rødhet i huden.

Det er vanlig å kombinere flere behandlinger men som første valg på mild og moderat acne kan Basiron brukes. Dette fås reseptfritt på apoteket og smøres tynt på. Samtidig anbefales rengjøring av huden. Det er ikke nødvendig å benytte dyre renseprodukter, vann og mild såpe er tilstrekkelig. Unngå fete fuktighetskremer men benytt spesielt tilpassede apoteksvarer om huden føles tørr. Ved økte plager benyttes nå gjerne A-vitaminsyre Epiduo gel (som er Basiron og Differin i kombinasjon), i perioder Dalacin liniment som tørker ut og har en antibakteriell effekt, eller Skinoren for dem med ømfindlig hud. Senere kan det også være aktuelt med antibiotika (f.eks Tetralysal eller Ery-max).

Hvis all tradisjonell behandling har dårlig eller ingen effekt kan Isotretinoin (Roaccutan) tabletter være et alternativ. Dette har varig effekt men må følges opp svært nøye pga bivirkninger.

De fleste har ikke acne etter fylte 20 år.

Det finnes flere ulike acnevarianter: Comedo acne (hudormer, lukkede og åpne) er vanskelig å behandle og det er ofte bra å kombinere medisinsk behandling med behandling hos en hudterapeut. Papulopustuløs acne og nodulo-cystisk acne er mer alvorlige former hvor tabletter er eneste mulighet.

Overfladiske arr etter acne forsvinner ofte av seg selv i løpet av 1-2 år. Dype arr kan til en viss grad behandles med laser eller med kjemisk peeling. Mye av arrdannelsen kunne vært unngått om pasientene hadde kommet tidligere i behandling.

Man ser at medikamentforbruk når det gjelder acne er økt kraftig de siste 4 år. Årsaken kan være at det foreligger en mer bevisst holdning til problemet og at mulighetene for behandling er flere.

 

leggsår

Sår

Vi får hvert år henvist en del sår av forskjellige slag fra primærhelsetjenesten. De mest vanlige er venøse leggsår og arterielle sår. Dette er sår som pasientene vanligvis har hatt en stund og som gror sent eller ikke gror i det hele tatt. Sårene sitter vanligvis på føttene (arterielle) og på leggene (venøse)

Sårene blir diagnostisert og behandling blir iverksatt av hudlegen. Oppfølging er avhengig av sårenes utgangspunkt og prognose. Vanligvis blir en pasient fulgt opp ukentlig, eller ved behov flere ganger pr uke til å begynne med. Når vi ser at behandlingen fungerer fortsetter pasienten hos hjemmesykepleien i sin kommune. Det etableres da faste regelmessige kontroller hos oss f eks hver mnd eller hver 2. mnd. Vi har også ofte kontakt med hjemmesykepleien pr tlf ved spørsmål vedrørende behandlingen.

Pasienter får pr idag dessverre ikke dekket bandasjemateriell som brukes hos hudlege. Man kan søke om refusjon av materiell etter paragraf 5.22  men det gjelder kun når pasienten steller seg selv i hjemmet.

Det finnes en norsk interressegruppe for sår NIFS og ønsker du å lese mer kan du klikke her.

 

Føflekkreft dr funk

Føflekker og føflekkreft

Det er normalt å ha mange føflekker og det kommer gjerne nye ettersom årene går. Det er lurt å holde øye med dem. Føflekker er ansamlinger av pigmentceller i overhuden. De er vanligvis flate og brunlige i fargen. Størrelsen varierer mye. Noen har medfødte føflekker i tillegg til de som dannes underveis.

Føflekker som forandrer seg bør kontrolleres av lege. Er legen i tvil, henvises pasientene til hudspesialist. Typiske forandringer er:

  • forandring i farge
  • forandring i form
  • økt størrelse
  • kløe/blødning

Disse forandringene kan indikere føflekkskreft. Risikoen for føflekkskreft øker ved: Forekomst av malignt melanom i familien (far, mor eller barn har hatt melanom) . Dette gjelder også de som har svært mange føflekker (mer enn 50-100). Man vet også at solforbrenninger og mye soling øker risikoen.
Kreftforeningen har dette om føflekkreft

Nikkelallergi

Allergier, generelt

Allergier kan ha svært forskjellige symptomer og inndeles grovt sett i 2 typer:

Den ene typen som gir allergiske reaksjoner når allergenet kommer i kontakt med huden, viser seg f eks i form av håndeksem. Det mest vanlige allergenet er nikkel men også mange andre stoffer kan gi kontaktallergier f eks gummi, parfyme, konserveringmidler i salver og kremer osv.

Den andre typen  fører oftest til reaksjoner fra slimhinner. Dette kan føre til straks-allergier og opptrer bare minutter etter at man er blitt utsatt for allergenet. Symptomene her kommer gjerne fra nese/øyne og utløses f eks av pollen fra bjørk og gress, pelsdyr eller husstøvmidd. Den kan også gi kløe og elveblest på huden da spesielt etter inntak av bestemte matvarer. Barn med atopisk eksem kan oppleve forverring av eksemet ved f eks  egg- eller melkeallergi. Dette ses hyppigst hos barn under 3 år.

Nyttig lenke for dem med barn som har påvist melkeallergi og eggeallergi

Det er mulig å teste allergier hos oss. Det brukes prikktester for å avdekke luftbårne- eller matallergier. Testene gir resultater etter ca 15 minutter men er imidlertid usikre og gir dessverre ikke alltid fullstendig svar. Egne observasjoner bør vektlegges. Blodprøver er heller ikke en fullgod fasit, de er mindre sikre enn hudtestene.

Kontaktallergier testes med epicutan- eller lappetester. Testen går over 3 dager men gir noe sikrere resultater enn prikktest.

Behandling av allergier vil hovedsakelig være å forsøke å unngå kontakt med allergenet. Dette er i mange tilfeller vanskelig og gjør at man i perioder må behandle med antihistaminer (allergitabletter), nese/øyedråper eller kremer og salver avhengig av hva slags allergi man har.

Allergivaksinasjon

Luftveisallergier/allergivaksinasjon

Allergivaksinasjon som anbefales av bl a WHO, egner seg godt for pasienter med luftbårne allergier som pollen, husstøv og pelsdyrallergi. Symptomene bør være såpass uttalte at det kreves daglig inntak av allergimedisiner, evt kortisonsprøyter i perioder og man er svært medtatt av plagene. Se også pollenkontroll.no

Vaksineringen fører vanligvis til betydelig bedring allerede den første sesongen. 50% av pasientene forventes å være symptomfrie etter 3 år, de resterende 50% betydelig mindre plaget.

Alle pasienter utredes først med allergitesting (prikktest på underarmen, resultat etter 15-20 minutter) før man tar stilling til hvilke allergen(er) det skal vaksineres mot. Allergivaksinen må så bestilles på apoteket og fås på blå resept (bjerk og gress). Hvis vaksinering mot andre allergener er aktuelt må det søkes på trygdekontoret.

Kostnadene til vaksinasjonsbehandlingen vil være den til en hver tid gjeldende frikortgrense pr år.

 

Selv om pasienter med en allergi (monoallergiker) har best effekt, kan man behandle multiallergikere. Da velger man et eller to allergener av dem som gir mest plager.

Vaksineringen består av en oppdoseringsfase (7 uker, ukentlige injeksjoner), mellomperiode (2 og 4 ukers injeksjonsinterval) og en vedlikeholdsperiode på 3-5 år med injeksjon annen hver måned.

Det oppdoseres kun mot ett allergen om gangen.  Etter at første oppdosering er avsluttet kan oppdosering mot neste allergen starte.  Oppdoseringen bør være avsluttet i god tid før pollensesongen for gjeldende allergen.

Ikke alle allergikere egner seg likevel for vaksinasjonsprogrammet. Dette vil hudlegen ta stilling ved konsultasjonen.

 

Infertilitetsutredning

Infertilitet hos menn

Det finnes 75 000 par i Norge som er ufrivillig barnløse. I en tredjedel av tilfellene ligger årsaken hos mannen, i en tredjedel hos kvinnen og i en tredjedel hos begge. Har man barneønske og har hatt samleie uten prevensjon i kvinnens fruktbare periode rundt eggløsningen i over ett år uten at hun er blitt gravid, bør man utrede årsaken.

Det er enklest å utrede mannen og man bør starte der. Spesialister på dette området kalles androloger.
Det finnes ingen androloger  i Østfold, men det finnes tilbud hos urologer både privat (Volvat, Aleris etc) og en enkel utredning her hos oss.
Pasienter som trenger dette må også henvises av fastlegen om de ønsker å komme hit til utredning.

 

En grunnleggende andrologisk utredning innbefatter en rekke spørsmål som kan kartlegge faktorer som har betydning for sædproduksjonen (yrke, røyking, eksponering for skadelige stoffer, underlivssykdommer med mer).

Deretter blir det foretatt en kroppslig undersøkelse (penis, pungen, lymfeknuter, prostata med mer) samt prøvetagning for bakterier fra urinrøre og blodprøver med bl.a. hormonprøver.

Når resultatene av disse undersøkelsene foreligger avtaler man levering av en sædprøve  hvor resultatet foreligger etter noen timer.

Her undersøker vi sædkvaliteten, antall spermier, deres bevegelighet, bakterieinnhold osv.

Sædanalysen kan også hos friske menn variere veldig slik at 2 sædprøver med 3 måneders mellomrom gir et riktig resultat.

Oppdager vi unormale forhold henviser vi til andrologisk senter i Oslo til videre utredning og behandling.

Mulighetene i dag er såpass store at man i nesten alle tilfeller med unormale sædprøver kan finne spermier som kan befrukte et egg og dermed føre til et svangerskap.

 

Iontoforesebehandling

Økt svetting/Iontoforesebehandling

Behandlingen baseres på at elektrisk strøm transporterer ioner gjennom huden og fører til økt horncelledannelse som stopper til utførselsgangene av svettekjertelene. Dette gjelder hånd- og fot-svette.

Man sitter med hender/føtter i et plast-kar med fuktede kluter. Karet er tilkoplet apparatet med elektroder. Behandlingen tar ca 20 minutter. Vi anbefaler 5-10 behandlinger for å kunne vurdere om det har effekt. Ideelt er 2 ggr pr uke. Deretter trenger noen vedlikeholdsbehandling ca hver 14.dag, andre klarer seg med 2 omganger pr år.

Behandlingen koster 50 kr pr gang. I tillegg kommer egenandel for konsultasjon hos hudlege ved første og siste besøk.

Pasienter som lider av hånd eller fot-svette må på lik linje med andre ha henvisning for å få konsultasjon hos hudlegen.

 

Solforbrenning

Solforbrenning

Påskesolen er ofte det første huden møter etter en lang vinter. Selv om mange også reiser på vinterstid har det overveiende flertall av den norske befolkningen vinterblek hud som nå møter solen gjerne i forbindelse med høyfjell og snø.

Huden bruker ca 3 uker med daglig soling for å oppnå den pigmenteringen den kan ha. Da har huden opparbeidet en beskyttelse som tilsvarer faktor 40.

Mer om sol, forbrenninger og kreft her

Derfor kan det være klokt å starte med den faktoren som huden selv vil oppnå etter hvert.

Solkremene finnes opptil faktor 50+ og mange synes dette er veldig høyt. Faktoren beskytter mot de ultraviolette strålene som kalles UVB.

Det er viktig å vite at produsentene tester solkremen med 1 millimeter tykkelse smurt på huden. Det er ikke det som vi vanligvis bruker når vi smører oss selv. Smører vi bare halvparten så tykt har vi bare halvparten av solbeskyttelsen. Gjennomsnittlig bruker vi enda mindre.

Den andre viktige faktoren er at beskyttelsen mot de andre ultraviolette stråler, kalt UVA ,følger faktoren til UVB. UVA stråler får man ved soling ute og i konsentrert form i solarier. Strålene har størst betydning for utviklingen av den farligste av alle hudkrefttyper: Malignt melanom.

Desto høyere faktoren solkremen har desto bedre beskyttelse også mot UVA stråler.

 

Solforbrenninger deler man inn i flere grader.

Grad I (rødhet) og grad II (blemmedannelse) er de vanligste.

Når først hudforbrenningen har inntruffet bør man gjøre følgende tiltak:

Unngå solingen de nærmeste dagene

Kjøl huden, tilføy kjølende hudkremer, evt aloe vera kremer.

Ta acetylsalicylsyre tabletter (aspirin, dispril,globoid) som betennelses – og smertedempende middel.

 

Vi trenger sol for å kunne leve.

Imidlertid er den hvite huden tilpasset våre breddegrader slik at 20 minutter daglig eksponering for sol (ansikt og hender) er nok for å opprettholde for eksempel Vit D nivået.

Så nyt solen og sommeren men bruk sunn fornuft og unngå å bli solbrent.

Vitiligo

Vitiligo

Her finner du mye informasjon om vitiligo.

http://www.vitiligo.no/portal/

Pdt

Solskader og “snill ” hudkreft

Solskader er det som kalles solar/aktinisk  keratose  eller en ”snill” hudkreft, basalcellecarsinom  som ikke kan spre seg til andre deler av kroppen, men som vokser og ødelegger huden der den sitter.

Det er flere måter å behandle disse skadene eller forandringene på. Tidligere ble frysebehandling mye benyttet men den er i høy grad erstattet av fotodynamisk terapi, PDT-behandling. Denne behandlingen ble utviklet  ved Det Norske Radiumhospitalet og brukes nå i mange europeiske land og i Australia.

Fotodynamisk behandling

Behandlingen går ut på at selve lesjonen skrapes på overflaten, slik at kremen som påføres direkte etterpå lettere kan trenge ned i dybden.
Kremen inneholder en syre (Metyl-ALA) som tas opp av de uregelmessige cellene, mens friske celler ikke blir affisert. Dette fører til en unik målrettet behandling av bare “syke” celler. Syren gjør cellene veldig ømfintlige mot vanlig sollys.
 
Noen vil føle lett svie når kremen påføres. Kremen skal virke i 3 timer, i mellomtiden kan man gå i byen, hjem eller på jobb.
Etter tre timer blir kremen fjernet og belysning med helt ufarlig, men sterkt konsentrert rødt lys blir gjennomført. Du får på deg en spesiell solbrille.
Belysningstiden varierer med mellom 7 og 12 minutter pr område.
Vanligvis oppleves lett til moderat svie så lenge belysningen pågår.  Enkelte kan oppleve sterke smerter. Det er da mulig å bedøve med spray/gel eller injisere lokalbedøvelse. Belyses flere felt samme dag kan smertefølelsen øke.
Enkelte ganger være behov for å gjenta behandlingen etter noen uker.
 
De første dagene etter belysning vil det bli sår og skorpedannelse som ved et skrubbsår.  Etter ca 14 dager faller skorpen av og man ser lett rødme eller helt normal hud.
Ved belysning nær øynene eller leppa kan det forekomme hevelser, dette er normalt og vil gi seg i løpet av noen dager.
Ved forstadier til hudkreft koster behandlingen 300 kr pr lesjon i tillegg til egenandel for konsultasjon, for tiden 315,- Har du over 10 lesjoner refunderer trygdekontoret utgiftene til disse.
NYTT i PDT-behandlingen: Som første senter i Skandinavia har vi i desember 2015 installert et  belysningsrom som fra nå av vil erstatte det som sist sommer var ute-belysning. Dette gjelder kun for utvalgte pasienter med utbredte aktiniske/solare keratoser lokalisert til hode, ansikt og bryst. Forbehandlingen er den samme men man må bli inne på klinikken under hele behandlingsperioden. Forbehandling er den samme som tidligere. I tillegg kommer 30 minutters virketid før man setter seg i “dagslysrommet” i 2 timer sammen med andre som får samme behandling.

 Oppdatert  januar 2016

Vinterdepresjon Dagslysbehandling

Vinterdepresjon/Dagslysbehandling

Dagslysbehandling med sterke, medisinske lamper som utstråler helt ufarlig lys, er blitt utviklet de siste 15 år.

De som vil ha nytte av denne behandlingen lider av det vi kaller ”vinterdepresjon” og opplever følgende symptomer hver gang den mørke tiden starter:

  • økt behov for søvn/annen søvnrytne
  • tiltaksløshet, tunge dager
  • økt appetitt spesielt på karbohydrater som godterier, pastaretter, kaker
  • vektøkning
  • lite lyst på fysisk aktivitet

Disse symptomene står i motsetning til en vanlige depresjon som ikke er avhengig av mørketiden og fører til søvnforstyrrelser, mindre appetitt og vekttap.Man regner med at ca. 10 – 15% hører til gruppen ”vinterdepressive” i Norge.

I de fleste land i verden lider 3 til 20% av befolkningen av vinterdepresjon. Desto lenger nord man kommer, desto hyppigere er symptomene. Imidlertid kan det være forskjell mellom de som er født langt i nord og de som er tilflyttere, som ofte har større problemer med den lange mørketiden.
 
Hva gjør lyset med kroppen vår?
Lyset taes inn via øynene, netthinnen, og impulsene blir videreformidlet til en region i mellomhjerne, hypothalamus, som er ansvarlig for kroppsrytmene som for eksempel våken- og søvnrytme. Denne regionen regulerer i tillegg en rekke hormoner som styrer livsviktige funksjoner som blodtrykk, pustebevegelser, kropptemperatur, sult- og tørstfølelse, psykiske stemninger og lysten på sex.
Man antar derfor, at forstyrrelser i den biokjemiske balansen, særlig reduksjon av stoffet serotonin, fører til de ovennevnte symptomer og at tilførsel av lys kan rette opp dette igjen.
 
Hvor mye lys trenger vi?
Lysstyrken som treffer netthinnen måles i LUX. For å gi lysterapi trenger vi minst 2500 LUX. Vår lampe utstråler 10 000 LUX, derfor den korte behandlingstiden.
Til sammenligning har vanlig innebelysning om kvelden 100 LUX,
godt opplyste kontorlokaler 500-1000 LUX.
Ser du ut av vinduet en fin vårdag får du 2000 LUX.
Blå himmel om sommeren 30 min etter soloppgang gir 10 000 LUX.
Midt på en sommerdag 50 000 LUX.
Sommerdag på stranden 100 000 LUX.

Gjennomføring av dagslysbehandlin:Sett deg bekvemt og avslappet ca en halv meter fra lampen. Du kan gjerne lese, gjøre håndarbeid eller lignende.  Still klokken på 30 minutter. Lampen slår seg automatisk av etter at den innstilte tid er over.    Du bør av og til se direkte inn i lyset. En gang i minuttet, 3 sekunder av gangen er nok.Du bør merke innen få dager at ”vinterdepresjonen” avtar. Fem ganger 30min, helst påfølgende dager, skal være nok for de fleste. Enkelte må har flere behandlinger, andre trenger vedlikeholdsbehandling en gang i uken over flere uker. Det finnes ingen bevis for at dagslysbehandling må gjennomføres på bestemte tider på døgnet eller til samme tidspunkt hver dag, men behandlingen bør allikevel fortrinnsvis foregå mellom kl 08.00 og 12.00.

Finns det bivirkning av dagslysbehandling? Selve lysstrålene er helt ufarlige. Det farlige UV lyset er filtrert bort. Noen vil oppleve mild hodepine, tørrhet i øynene, hudrødme evt overaktivitet.

Hva kan jeg ellers gjøre i den mørke årstiden for å forebygge ”vinterdepresjon”? Oppholder du deg mye innendørs øk antall belysningskilder hjemme og på jobben. Refleksjon av lys gjennom hvite vegger, hvit duk på bordet, lyse møbler osv gir økt lys innendørs. Øk lyset utenfra gjennom fjerning av høye hekker eller store trær. Gå gjerne turer på dagtid, i lunsjpausen vinterstid. Se mye opp mot himmelen, men ikke direkte inn i solen. Mosjoner ute. Opphold deg mest mulig i nærheten av vinduet. Legg noe av ferien til vinteren, enten til varme, solrikte strøk eller eller til snørike områder.

Behandlingen (5 x 30 min) koster 300 kr, påfyll med enkeltbehandlinger koster kr 50,-

Oppdatert april 2014